Hva krever ett senter?
Hva får vertskommunen?
| Driftsarbeidsplasser1,4 per MW – Filipstad oppgir 2, bransjen ofte lavere | 70 |
| Byggearbeidsplasser i byggeperiodenModellantakelse 6 årsverk per MW | 300 |
| Investering i kommunenBygg, teknisk, nett og trafo | 5,2 mrd kr |
| Eiendomsskatt per år7 promille av takst (50 % av investering) | 18 mill. kr |
| Lønnsmasse per år800 000 kr per årsverk | 56 mill. kr |
| Overskuddsvarme som kan gjenvinnes30 % av strømforbruket – fjernvarme, oppdrett, veksthus | 92 GWh/år |
| Nye boliger som trengs innen 10 km50 % tilflyttere, 1,5 yrkesaktive per husstand – utbygger ønsker ansatte innen 10 km | 23 |
Hva bør politikerne spørre om?
| Arbeidsplasser per GWh strømAluminiumsverk og prosessindustri ligger typisk 2–5 ganger høyere | 0,23 |
| Finnes bindende nettavtale før regulering?Statnett og regionalnett – trafo tar flere år | Krev svar |
| Hvem tar risikoen om prosjektet stopper?Lei tomta framfor å selge, klausul om tilbakeføring | Krev svar |
| Skal varmen brukes lokalt?Krav i reguleringsplanen – ellers går den i lufta | Krev svar |
100 nye sentre bruker 31 TWh – dobbelt så mye som Norges kraftoverskudd
Kraftbalansen
| Ny produksjon som kreves for å beholde dagens balanse | 15,7 TWh |
| … tilsvarer gasskraftverk på Kårstø-størrelse (420 MW)Kårstø ble bygget 2007 og revet 2017–18 | 5 |
| … CO₂ fra gasskraftenUten fangst – i prosent av dagens norske utslipp | 5,5 Mt (12 %) |
| … eller: timer i året med full import på alle kabler | 1 740 t |
Strømprisen
+18 til +43 øre/kWh
| Lavt anslag – etterspørselsvirkning0,6 øre/kWh per TWh nytt forbruk | +18 øre |
| Høyt anslag – gasskraft setter prisenNår Norge er i underskudd, prises vannkraften mot importert gasskraft | +43 øre |
| Merkostnad for en enebolig (16 000 kWh)Før nettleie, avgifter og strømstøtte | 6 900 kr/år |
| Merkostnad for kraftkrevende industri (35 TWh) | 15 mrd kr/år |
| Merkostnad for hele NorgeRundt 90 % går til statlige og kommunale kraftprodusenter | 61 mrd kr/år |
Knekkpunktet: ved omkring 49 sentre à 50 MW er overskuddet brukt opp, og prisen hopper til gassnivå. Tallene er årsgjennomsnitt – kalde, vindstille vinteruker gir langt høyere toppriser.
Del resultatet
Slik regner vi – og hva vi ikke garanterer
Dette er en åpen modell, ikke en prognose. Alle tall følger av forutsetningene i panelet: strøm = MW × brukstid × 8 760 timer; arbeidsplasser, tomt og investering skaleres per senter; kraftbalanse = dagens overskudd − nytt forbruk; gasskraft = 420 MW ved 85 % brukstid, 58 % virkningsgrad og 0,35 kg CO₂/kWh; prisanslag A = 0,6 øre per TWh, prisanslag B = gasspris/virkningsgrad + kvotepris × 0,35 + 5 €/MWh, omregnet med 11,5 kr/€. Kilder: Nkom (112 registrerte sentre), NVE (3,3 TWh i 2025, 70 % brukstid), utbyggerbrev fra Filipstad AS gjengitt i Tidens Krav 31.08.2026. Modellantakelser er merket. EasySatBox og JAK Arkitekt AS garanterer ingen tall – bruk kalkulatoren til å stille bedre spørsmål, og hent selv oppdaterte gass-, kvote- og kraftpriser før du bruker resultatene i en debatt.
Spørsmål og svar
Hva er Datasenterkalkulatoren?
Datasenterkalkulatoren er et gratis nettverktøy som simulerer hva ett eller flere datasentre kan bety for en kommune og for Norge: tomteareal, strømforbruk, arbeidsplasser, investering, eiendomsskatt, spillvarme og mulig virkning på strømprisen. Du endrer forutsetningene selv og ser resultatet med en gang.
Hvilke forutsetninger kan jeg endre?
Du kan endre antall datasentre og størrelse (for eksempel 20, 50 eller 150 MW), brukstid, ansatte per MW, tomt og bygg per MW, investering per MW, strømpris, gasspris, CO₂-kvotepris, andel ansatte som flytter til kommunen og Norges kraftoverskudd. Alle standardverdier er merket som modellforutsetninger.
Er tallene en prognose?
Nei. Kalkulatoren er en åpen modell, ikke en prognose. Alle tall følger av forutsetningene du velger, og er årsgjennomsnitt. Hent oppdaterte strøm-, gass- og kvotepriser før du bruker resultatene i en debatt eller et vedtak.
Hvordan regner kalkulatoren strømforbruket?
Strømforbruket regnes som installert effekt (MW) × brukstid × 8 760 timer i året. Kraftbalansen er dagens overskudd minus nytt forbruk. Hvordan forbruket kan påvirke strømprisen, beregnes med enkle antakelser om når gasskraft blir prisdannende, og vises som et spenn.
Hvilke kilder bygger modellen på?
Modellen bruker offentlige tall fra blant annet Nkom (registrerte datasentre) og NVE (forbruk og brukstid), i tillegg til forutsetninger som er merket i kalkulatoren. Regnearket bak kan lastes ned som Excel, slik at alle kan kontrollere og endre beregningene.
Hvem passer kalkulatoren for?
Kalkulatoren passer for kommunepolitikere, administrasjon, næringsliv, grunneiere og innbyggere som vil forstå hva en datasenteretablering kan bety lokalt, og for alle som følger den nasjonale debatten om kraft og datasentre.
Hvem har laget Datasenterkalkulatoren?
Datasenterkalkulatoren er laget av Jan Arve Kvisvik, JAK Arkitekt AS i Aure i Møre og Romsdal (org.nr. 880 976 982), som en del av EasySatBox Universet. Den er gratis å bruke.